Onsdag var en dag i lydighetens navn for meg og Emil. Førstkommende tirsdag har lydighetsinstruktørene våre satt opp "konkurransetrening" på skjemaet, og jeg har hoppet i det og tenker å utføre lydighet klasse II programmet. Med tanke på jaktkurset i helgen, lavinetrening torsdag og mange skiturer de siste dagene blir det med skippertak.

Første øvelse var hopp over hinder med sitt. Jeg begynte med å teste Emil, og det endte med et "Åh, skal jeg hoppe TILBAKE over hinderet også? Er da mindre anstrengende å gå rundt det tilbake", så da måtte vi repetere et par ganger, men da datt poletten ned og lyset er tent på denne øvelsen.

Så var det fri ved fot med vendinger i springmarsj. Prøvde uten bånd først, men da var fokuset mer på hopphinderet enn meg. På med båndet, og et par nykk gjorde susen. Deretter var jeg rimelig fornøyd med den. Dagens store og gledelige overraskelse var stå under marsj. Det ser ut til at treningen vår med stå under innkalling i stor fart har båret frukter, for stoppen var utrolig bra! Enn så gøy om den kunne ha holdt seg slik nå.

Nest siste øvelse var dekk under marsj, og under første forsøk kunne jeg nesten se hvordan Emil tenkte for å plutselig skulle omstille seg fra stå under marsj til plutselig å skulle gå over til dekk under marsj. Han brukte et par sekunder på å tenke ferdig, men snek seg da ned. Vi har ikke gjort øvelsen siden vi kastet oss inn i LP på Tollarspecialen i sommer, så litt fornøyd likevel med at han vet hva dekk er :) Men summa summarum så må vi fortsette der vi slapp forrige kveld på lydighetskurset: Emil må lære seg kjapp neddekk i fart, og da må vi ta ut selve neddekket fra øvelsen. Terpe, terpe...

Siste øvelsen var dekk med skjult fører, og hvordan skal man så trene dette alene når man må se hunden, men hunden skal ikke se deg?? Joda, har man bil med sotede ruter er problemet løst. Emil ble lagt i dekk og jeg gikk bak bilen og krøp inn fra motsatt side og hadde den hele og fulle oversikt over Emil, mens han lå og kikket etter mutter`n som plutselig var borte! Øvelsen gikk fint alene, så nå må vi bare finne noen å trene sammen med mellom andre økter og treninger.

Men i helgen: Jaktkurs med Anita Norrblom!!

Ellers så har det dumpet inn nye vakre bilder av Emils to damer: Sida og Kaxi. Tusen takk Håkan, Marie og Grete! Disse ligger nå ute på kull-sidene til Emil her og her, sammen med rykende ferske stamtavler og omtale av kombinasjonene. Desverre mangler jeg en del info om titler i Sidas stamtavle, men de kommer nok etter hvert som jeg får sporet opp hvor jeg kan finne en oversikt over den slags.

Today me and Johanna went skiing in the woods of Lundamo with Emil and Jing. A very nice and fun trip, as always in this company. While me and Johanna were enjoying hot chocolate and oranges, the dogs were running happily around our camp. Emil mostly giving naughty hints to Jing trying to persuade her to follow him behind some bushes, while the little miss was far more occupied with Emil`s big slappy ears. A small difference in interests then, but snow and freedom they both seemed to appreciate!

I have received new beautiful pictures on Sida and Kaxi, (thank you so much Håkan, Marie and Grete!) which are now to be found on the litter-pages here and here, with pedigrees and a short mention about these two combinations. I haven`t managed to find the titles in Sida`s pedigree yet, but they will hopefully turn up soon.

I min higen etter å fortrenge dette uunngåelige nederlaget har jeg proppet full uka med hundetrening.
I tillegg til en heller lærerik tirsdag med resten av tollerne på lydighetskurset med stå og dekk under marsj på tapetet, har det gått i metallapportering, perfeksjonering av stå og dekk, foran i line og stillingsendring på avstand. Vi har også intensivert treningen med Anita Norrbloms konsentrasjonsøvelser, og jeg er så glad for å kunne si at de virker fantastisk bra! Emil trenger nå bare et par minutter før stussen er solid plantet i bakken, skuldrene senket og hvilepulsen på plass, i motsetning til drøyt 20 minutter da vi først begynte med disse øvelsene. Men det skal sies at dette er på hjemmebane, og utfordringen står i å ha mot til å prøve dette også på ukjente områder. Men tollerfantaster mister vel aldri motet ;) Det har vi for festlige hunder til!

Onsdag var jeg og Emil ute i skogen i det flotte været, og torsdag dro vi på lavinetrening. Selv om Norske Redningshunder trener innenfor et militært område, hadde noen sneket seg inn for å stå slalom i terrenget vårt. De valset rett over området som Emil skulle søke gjennom, med hunder, unger med akebrett og allskens, og de kom seg da ALDRI ut heller! Men omsider kunne jeg da sende han ut på søk, og etter en kort undersøkelse av sporene herskapet hadde etterlatt seg (og jeg akkurat rakk å heise skuldrene og dra pusten for å skrike ut et "nei!") tok han fint i bruk vinden, dro rett på fert og markerte figuranten i hula. Fiiine greier!

Den tidligere nevnte bursdagen ble feiret med skitur i skogen, før gode venner og familie kom veltende inn gjennom dørene her hjemme. Til tross for høy champagneføring, fikk vi fint til både tur og trening også lørdag formiddag før senvakt. Søndag trente vi igjen lavine, og Emil fikk prøve seg på søk i 50-60 cm nysnø! Gjett om det så anstrengende ut! Som en gaselle bykset han avsted i terrenget med snuten såvidt hevet over snømassene. Med Røde Kors på skutere som nysgjerrige observatører fant han både den ene og den andre nedgravde figuranten, med flotte markeringer - om enn noe mindre effektivt enn ellers, men det må vi nok kunne klandre snømassene for. I motsetning til min forrige hund, legger ikke Emil seg ned for å bli plukket opp av nærmeste høyfjellstaxi når det butter litt i mot ;)

I morgen skal resten av bursdagskaken fortæres av Trøndertollerne, i det vi skal ha møte for å legge slagplan for 2009 for de midt-norske røde og sprelske! Hvis du enda ikke har meldt din ankomst, så ta en nærmere titt på Trøndertollernes hjemmeside for mer informasjon. Alle er velkomne!

...I luckily haven`t received from anyone, in spite of this brutal truth: February 13th i turned "twenty-ten" years old. Between 30 and 40 now then...
To avoid spending too much time thinking on this inescapable fact, I have tried to stay occupied with my dogtraining. We`re trying to get ready for obedience class two, and my other priority this week has been the huntingpractice. Still making progress in both themes.

Wednesday me and Emil spent the day skiing, and Thursday we were practicing avalanche search. I was satisfied with both search and markings, so it was a nice practice. Also Sunday we spent with The Norwegian Rescuedogs, and Emil had a very good workout through his search because a large amount of snow had come down the day before. He looked a bit funny jumping through the snow, trying to get his nose above it all to get a scent of someone. Although the search could have been more efficient, he found and marked well both of his lost persons, and he never gave up in spite of bad conditions. Another nice practice!

For en tid tilbake ble vi forespurt av Ellinor og Jon-Ketil om jeg, Stein Roar, Emil og Mauser kunne stille som frivillige ekvipasjer under et instruktørutdanningskurs de skulle avholde nå i helgen. Klart vi ville det! Vi stiller velvillig opp på alle arrangementer vi kan lære nye og spennende sider ved hundetrening på, og med disse to som instruktører følte vi oss meget priviligerte.
Sammen med en Irsk setter valp på 4 måneder, en Briard på 10 måneder og Jing på 1,5 år utgjorde vi en svært lite homogen forsamling. Elevene fikk alle mulige reaksjoner å bryne seg på, samt større innsyn i de ulike øvelsene de skal lære bort, hovedsakelig i lydighet, og eksempler på stadier i utviklingsveiene hos de ulike hundene.
Kurset var som antatt særdeles interessant, og vi fikk komme innom hjernebarken hos min guru, Ellinor, noe som må kunne sammenliknes med å komme backstage på Madonna-konserten på Valle Hovin 30. juli - bortsett fra at dette er ti ganger bedre såklart! Utrolig spennende og lærerikt å få ta del i kurset, men neste gang stiller jeg nok som en av kursdeltakerne.

Etter vår opptreden dro vi til Leirfossen, hvor Mauser, Emil og Jing fikk løpe rundt i snøen, mens jeg og Johanna gikk og småskravlet. Guttene fikk virkelig utløp for sin frustrasjon over å ikke få leke med Jing dagen før, og basket rundt i snøen på frierføtter. Dødsslitne falt de om i bilen på tur hjem igjen, glade og fornøyde. Selv ikke steinsprut på frontruta, som endte i delt rute og et kraftig innhugg i bankkontoen gjorde at dagen ble nevneverdig negativ.

Etter bekjentskapet med Ginny og hennes tyske familie har jeg måttet børstet støv av gammel kunnskap, som har resultert i en oppfrisking av mine godt skjulte talenter. Her er Ellas siste utstillingskritikk - fritt oversatt fra tysk av undertegnede:
"Billedskjønn 6,5 måneder gammel tispe, rasetypisk feminint hode og kroppsbygning. Svært harmonisk kropp, godt utviklet for alderen, typisk pelsstruktur, korrekt bakbensmuskulatur, korrekt vinklet, beveger og presenterer seg med mye eleganse. Elskverdig vesen."

A couple of days ago I received a challenge from Mariann and Zorika. I was to open my 6th photofile on my computer, and then the 6th picture in the file and put it on my website. Well, here it is! Not exactly a sensational photo, but it`s still in my files...
The picture was taken June 2007 and I had just gotten my new camera - taking photos of Emil in every posure and situation (well, I guess I still do...!)

Troja har også forlatt ungkarsredet vårt (ikke medregnet: den ene MANNEMANN`en), men på lørdag dukket det opp nye utfordringer. Gøril og Øyvind med en høyløpsk Artemis, Emma og Peik og Solveig og Lotta inviterte oss med på tur fra Gjenvollhytta og inn i Klæbus fantastiske skiterreng i 10 minus og sol fra blå himmel.
Emil syntes det var alldeles topp med følge av to flotte jenter, og go`kompisen Peik er alltid like gøy å leke med. Peik var i tillegg ikke overvettig interessert i damene (litt ung enda kanskje, men bare vent Emma - det kommer!), og Emil nøt jentenes oppmerksomhet til det fulle.
I et ubevoktet øyeblikk mens tofotingene sto med nesen ned i snøen og studerte et kart over området (jepp, vi BØYDE oss faktisk ned til skiltet - såpass mye snø har det kommet i vinter!), kunne ikke Emil og Artemis styre sine lyster lenger, og overfalt hverandre med vill elskov i tankene, med snørekjøringsstrikkene til meg og Gøril sirlig viklet rundt dem. Jeg fikk kleppet tak i mitt berusede hannhundsmonster og dratt han bort fra en slukøret Artemis, og deres hyrdestund var dermed avverget. Det gjelder å ha øynene på sine utspekulerte tenåringer 24-7 har jeg forstått..!

Turen ble da noe lengre enn de fleste av oss hadde forestilt seg tror jeg, og endte langt av lei i ei solhelling fjernt fra sporet - trodde vi. Da sitteplasser var sirlig utgravd og bålet brant lystig, rakk vi vel ikke mer enn å bite i oss den første pølsebiten før vi noe skuffet oppdaget at vi hadde slått leir bare et steinkast fra løypetraseen! Ja, ja... Skogen var ikke direkte full av mennesker, så vi nøt både villmarksfølelsen og medbragte godsaker fra sekken i ro og mak. Som alltid er det aldri noe som mangler når Gøril og Øyvind står i arrangementskommiteen, og vi var skjønt enige om at vår BMI - til tross for skituren - økte vesentlig i løpet av få timer!

Etter endt matinntak med totalt fravær av dårlig samvittighet, gikk vi - med Emma i spissen (hun er jo fra Bindal, hvor de barske damene hogger ved, tenner bål, graver snøhuler og står og sover) - løs på snøen og gravde snøhule. Dernest fikk alle hundene en prøvesmak på lavinehundstrening, noe de alle klarte superbra! Noen som har sett en toller som ikke liker snø? Eller favorittleken sin i kombinasjon med nygrillede pølser? Nei, tenkte vel det :)
Tilbake ved bilene var vi ikke før det hadde begynt å bli mørkt. Men FOR en tur! Kjempegøy og må absolutt gjentas - i år!! Bilder fra turen er lagt inn i fotoalbumet!

Søndag la vi turen til Gråkallen og organisert lavinetrening med resten av redningshundgjengen.
Emils markeringer (som vil si at han skal grave sammenhengende i snøen til føreren kommer til funnstedet) begynner å bli veldig bra, så jeg valgte å ha fokus på å utvikle søksarbeidet denne gangen.
Vi søkte over et område på ca. 150 x 400 meter med variert og kupert terreng, men med minimalt med vind. Den første figuranten slo han på lenge før jeg hadde forberedt meg på at han skulle få fert, og han markerte deretter rett på og ble belønnet med "rett i lek".
Den neste figuranten lå i ei åpen grav, men den var vanskelig i form av å være gravd loddrett ned i bakken i et dalføre. Der måtte han jobbe en del med vinden før han kom i fert, men fulgte opp direkte til figurant. Søket var jeg veldig godt fornøyd med, for Emil leter egenhendig opp nytt terreng når han mangler funn, og søket er i tillegg nøye utført.
Etter en bedre lunsj i sola med Kvicklunsj og appelsin på menyen, gikk vi over til et annet søksfelt med større grad av vind, noe som gjerne gjør søket litt lettere. Faren er at hunden slår på figuranten lengst inn i feltet først, slik at du må gå tilbake til start for å få med deg hele feltet.
Emil var tydelig fokusert i dag, og fulgte mine anvisninger nøyaktig med to direkte funn på rad. Ingen som rakk å miste livet i våre "skred" i dag altså. I tillegg slo han på en gjenglemt kjeledress som nok hadde ligget ute en stund..!
Utfordringene ser jeg står mest i meg selv nå, hvor jeg må bli mer rutinert i å legge en plan for hvordan jeg vil at jeg og Emil skal jobbe sammen, slik at vi løser oppgaven mest mulig effektivt. Når det virkelig gjelder har vi ikke råd til å miste verken minutter eller sekunder, men kan vinne mye tid på snarlige avgjørelser og god planlegging. Tas til etterretning!

Vi er ellers litt utenfor konkurransesesong her hjemme, men ryktene går fra Tønsberg om at Chanel fikk cert og i tillegg ble både BIR og BIS-3 i helgen!! Vi gratulerer!! Men neste gang vil vi også gjerne være ringside og feire...
Som om ikke det er nok, så fikk Emils første kjæreste Ginny sitt første CAC, og hans datter Ella vant juniorklassen med herlig kritikk i Tyskland samme helg. De hjerteligste gratulasjoner til jentene!!!
Vi er så stolte over dere!

Tuesday we met the other red tollers and the single gray one to obediencesession. We are trying to get everything organized for class II, and received several good suggestions on how to make progress in a new task. Interesting and so much fun, so hopefully we are ready for this class sometime in the spring.

We would like to send a big CONGRATS to Emil`s first girlfriend Ginny and his daughter Ella who both did great at their last conformations in Germany!

Mandag fikk Emil og Troja seg en tur i Lundamos dype skoger etter jobb. De skvatt rundt i høyt tempo med vekselvis flørting mens Emil viste Troja hvor reven bor og haren hopper, og begge lot til å kose seg sammen (men ingen hanky-panky i buskene - jeg LOVER!)

I dag våknet jeg til strålende sol og fem kalde, og tok med meg turtelduene på trugetur i skogen.
Det skulle vise seg at Troja og Emil sammen fungerer som et "dreamteam" av harejakthunder, for plutselig, og ut av det blå, skremte de ut en stor flott hare som løp det den maktet over myra!! Og de små røde lot ikke vente på seg og hev seg på jakta! Fotoapparatet hang heldigvis rundt halsen, så jeg fikk foreviget hele seansen til tross for min perplekse reaksjon det gikk opp for meg hva som skjedde!! Men det ble dog ikke bilder av beste kvalitet... Nesten litt sånn "fru Jon Østeng Hov" dette her..! *hehe*

Sunday I came home with Troja after evening-work, and our three male dogs reacted just as I predicted when it comes to having a bitch in heat in the house. It took some time before everyone could relax, but in the end they were all sleeping in each their assigned place.
Monday Emil and Troja went for a trip in the woods of Lundamo, where Emil showed his guest where the fox and the hare lives, and they both seemed to enjoy themselves. (But no hanky-panky in the bushes
- I promise!)

Today I woke up to sunny weather and five blue degrees, and decided to take the two dogs on a trip into the woods. Suddenly Troja and Emil startled a beautiful big white hare, which started running at full speed, and of course they chased after it!! I actually got some photos of the whole sequence, though they aren`t that good...

Uka har nok en gang gått som en røyk, men vi har selvfølgelig trent jevnt og trutt - både lydighet og bruks. Emil har også fått stifte bekjentskap med en ny gren, nemlig som besøkshund! Det vil si, i en noe modifisert form. Svigermors spennville kongepuddeltispe, Pia, har sårt behov for å stifte nye bekjenskap, men fokuset er på å oppføre seg dannet, og ikke kaste seg i armene på første og beste firbente besøk..! Emil har derfor fungert som beiler, mens svigermor har forsøkt å stagge sin livsglade hund. Problemer oppsto imidlertid da Emil lot til å mene at Pia var i løpetid. For en uoppdragen herremann! ...helt til vi kom på tanken at Pia faktisk muligens var i løpetid ;)

Tirsdag fant Jing, Remus og Emil ut at det var på sin plass med en lydighetsøkt, og dro med seg Johanna og meg til sentrum av Lundamo. Jeg har aldri trent på det området vi trente på før, men det var jo perfekt: utenfor en lagerbygning like ved Statoil, opplyst og med stor plass og masse flotte forstyrrelser.
Med tunga rett i munn gikk det da riktig så fint å oppnå kontakt (til tross for at Jing stilte med løpetid!)
og det ble en vellykket økt for alle mann.

Lørdag hadde jeg truet med å stikke champisflaska under arma, og ile hjem til Henrik og Johanna for å feire siste ukes mange utnevnelser for nevnte familie. Som sagt, så gjort og det ble en kveld med mange latterkuler og til dels høy champagneføring sammen med mange gode hundevenner!

Søndag gikk turen på truger ut i skogen med alt av hunder, med påfølgende treningsøkt etterpå.
Mauser fikk prøve seg på budføring for første gang, men takket være at Stein Roar har trent inn en fabelaktig innsitt så så det virkelig bra ut. Mon tro om ikke det stiller en gråtass i LP I eller bruks kl. D en gang i framtiden? Det er fra dags dato et mål :)
Emil fikk seg også en runde med budføring. Resultat: ei meget fornøyd Elisabeth! Av og til er det greit å kjøre gjennom de øvelsene du vet går bra for å høyne selvtilitten og for å undergrave frustrasjonen over enkelte andre øvelser ;)

Før jobb i dag stakk jeg oppom Byåsen for å hente Troja, som skal være på ferie i skogen hos oss noen dager. Superglad for å få passe den lille prinsessa kjørte jeg til jobben, før jeg plutselig fikk en uventet telefon fra Marit. De hadde akkurat oppdaget tre blodflekker på gulvet hjemme som liknet mistenkelig på den slags tispene etterlater seg når de er i løpetid... Ja, ja. Ingen utfordring er vel for stor, så litjtuppa blir med oss hjem likevel for å leke sammen med våre tre hannhunder..! Med tispetruse og løpetidsspray ordner det meste seg får vi tro! To be continued....

It`s time for another aesthetic enrichment! New pictures are to be found in the photoalbum.

Vi har foruten videre trening på apporteringen også flyttet med oss avstandskommanderingen ut. Resultatet ble stooOOOoor intensitet med masse forventninger fra Emils side, slik at stillingsendringene går forrykende raskt, men han bruker baken for mye i stedet for å bare skyve seg i riktig stilling med forlabbene. Et stykke på vei altså, men langt fra ferdig.

Lørdag hadde jeg og Johanna meldt oss på "uppfödarutbildningskurs" i Østersund med parring og valping som tema. Fredag satte vi derfor kursen mot Sverige, men stoppet på Duved hvor vi besøkte Jannike, Remy og Rival på "Rödstugan" og overnattet. En alltid like hyggelig atmosfære der oppe, med stor gjestfrihet og god mat. Tusen takk til den lille familien, som blir en litt større familie i slutten av februar!

Kurset på lørdag var en real opptur med stor praktisk nytte - noe jeg ofte savner på slike kurs!
Det var lagt opp til at kursdeltakerne selv gjerne måtte delta med sine egne erfaringer, noe som var svært interessant og meget lærerikt og matnyttig. Jeg tror hannhundeiere vil ha like stort utbytte av slike kurs som tispeeiere, likevel var jeg nok der som den eneste "hanen" i kurven, for å si det på den måten :)
Her var det tips, råd og oppklaring av diverse myter og misforståelser som mange flere kunne hatt god nytte av å vite før man tar en avgjørelse i forhold til om hunden skal avles på, eller hvis hannhunden kanskje skulle parre en uerfaren tispe som har en uerfaren eier. Kjekt at en av partene har noe kunnskap i allefall! Bare så synd at jo mer man lærer, jo mer oppmerksom blir man på hvor lite man faktisk kan...

Under kurset fikk vi melding fra Stein Roar som var på harejakt med Skott på hjemmebane. De hadde felt en hare for han etter fire timers los! Flottings! Enda bedre er det at potene ikke ble herpet. Gutta hadde kost seg rått i skogen, og mye av skylden har vårt NYE FAMILIEMEDLEM! Vi har vært så heldige og anskaffet oss en liten spreking ved navn Garmin Astro! Han er bare heeelt fantastisk til å spore hvor Skott går i los, og sannelig kan han også lede oss hjem eller tilbake til bilen uansett vær! Eller man kan ligge og drikke kaffe i skogen mens man observerer Garmin som forteller deg når haren/hunden nærmer seg og man må gjøre seg klar for skudd. Ta en titt på han her. En bedre kamerat i skogen får man ikke!

Til slutt (og jeg vet jeg har gratulert deg mange ganger!) må nevnes at Johanna & Remus i helgen ble utnevnt til ÅRETS NIDAROSEKVIPASJE!! Jeg er så stolt av dere og utrolig heldig som har deg som treningskompis og kjempegod venn, Johanna! En inspirasjonskilde for mange og som virkelig har klart og sette tolleren på kartet her i landet - i positiv betydning! Jeg bøyer med gladelig i støvet og stikker gjerne innom med litt sprudlevann en dag ;)

<-------- Johanna & Remus

Yet another week has begun and it`s time to have a look at what happened the previous one. We started off with obedienceclass where the agenda was retrieving. Emil has a very clean retrieving-exercise, good speed, nice grip and very nice delivery, but there are still some details that could be even better (of course we want it to look perfect).

While we were in Sweden I got a phonecall from home: Stein Roar had been out hunting hare with Skott, and had shot one. Much thanks to our new familymember called Garmin Astro! Garmin has a fantastic way of tracking, and could lead you exactly where you want to go even if you`re lost in the forrest.
Have a look at him here.

Me and Stein Roar were on our way to work early this morning when we suddenly caught sight of a stray dog nearby our house - just to notice it was certainly NOT a dog, but a lynx!!! What a fantastic experience! It`s rearly experienced to watch this animal alive and kicking, because of it`s shyness.
I guess I don`t need to say we surely woke up after this adventure!
The picture below is from the lynxhunt Stein Roar was joining in 2007.

Etter endt leksjon fikk de røde løpe seg en runde på toppen av Gråkallen med paparazziene på slep...!

For øvrig har vi både lydighet, bruks og jakt å trene på. HERLIG! Ingen fritidsproblemer over hodet! Daglig trener vi noen minutter avstandskommandering på kjøkkengulvet og på gangen (gangen vår er laaang!), og her om dagen snekret jeg sammen en egenkomponert variant av belønningspunkter til bruk under
"foran i line" i bruksen, så da er vi vel snart klare for start i
klasse D får vi håpe.
På lørdag hadde Stein Roar skytetrening med rifle med meg og Emil nede på myra. Den rifla skal jeg konfiskere og ripe inn navnet mitt på i et ubevoktet øyeblikk, for den var sabla god å skyte med!
En skikkelig "lady-gun" i mine øyne som jeg godt kan tenke meg å felle rådysteika med.
Jeg fikk for øvrig en lang og god økt med Emil, der jeg brukte Anita Norrbloms øvelser for å stagge iveren - og det fungerer virkelig! Med en gledeståre i øyekroken returnerte vi hjem med et bittelite håp om at vi skal klare oss nokså bra på prøve når tiden er inne.

Har laget en mer "forbilledlig" utgave av Emils meritter.
Sidene blir raskt litt spenstigere med bilder!

Finally, yet again we have begun the practice with the Norwegian Rescuedogs. I`ve really been looking forward to this, because both me and Emil think it`s so much fun, and it certainly hit my expectations. This time we were accompanied by Marit and Troja , and Troja proved to be a natural!
I was curious to see how much knowledge had survived in Emils rather busy mind since last season, but I really didn`t have to worry. Both the searchwork and marking the findings went just as well as before, or perhaps even better. Maybe something has grown inside his little mind..? Anyway, it was fun to se how he knew exactly what to do. Further on I`m sure his ready for some more advanced tasks like deeper caves, several findings, empty caves and larger searchareas.

Besides the avalanchetraining we`re focusing on obedience, working and hunting. It would be nice to start obedience class II and working class D in the spring. But we still have a long way to go, and as the ground now is full of snow, we don`t have the opportunity to practice the tracking part yet.
Saturday Stein Roar and myself had some shootingpractice in the marshes, and I also got to practice with Emil while the shooting was going on. A very satisfying day of training with lots of nice results to enjoy!

Also I`ve done a refreshing update on the page of Emil`s achievments. It becomes more appealing once a couple of pictures are added.

Finally we have made a schedule for the activities of 2009, and we expect to experience lots of fun and excitement this year as well!
We won`t compeet in all these competitions, but it`s a starting point of the events we would like to attend. And of course, just as important is to spend a lot of time on hunting, practice and matingplans, which we are really looking forward to!

<--- Just a small amount of snow on the car???

Andre dag var vi i samme område, men med noe mer overskyet vær.
Flotte snørekjøringsforhold der oppe, men man må på denne tiden av året lage løypene sine selv, for det er nesten ikke folk der - helt prima det òg! Hundene kan løpe og utfolde seg fritt uten begrensninger.
Stein Roar hadde en flott kommentar til et sted vi hadde stått og hengt på stavene og nytt utsikten en kort stund. Da vi forlot stedet med hundene, hadde vår lille familie etterlatt seg spor nok til at det så ut som en skoleklasse hadde vært der! *hehe*

Mye knall og fall har det vært (noe av det beste som er er jo å sette utfor en bakke i full fart, og bare håpe at det går bra!), men i går gikk det overraskende fint. Vi var ute på dagstur i marka hjemme og karret oss oppover og oppover før vi rente ned en annen vei, noe som var KJEMPEGØY!! Emil løp det han orket (og det er ganske mye), og jeg fulgte etter i lina bak, hvinende og i full fart. Herlig!
Jeg ble litt bekymret for at Emil skulle bli helt utkjørt, og forsøkt å stake på for at han skulle slippe å dra meg hele tiden, med det resultat at han løp ENDA raskere og dro ENDA mer... Ja, ja... Så får han vel sette begrensningene selv da.

Ellers har vi hatt mer besøk enn det som normalt er her i huset i skogen - koselig!
Mange middagsselskaper og sosiale lag har det blitt, og hundene er såklart med på alt. Gnistrende gode vakthunder når det kommer noen (desverre), men de finner heldigvis roen raskt, og sover seg stort sett gjennom selskapelighetene.

Like før jul fikk vi en gledelig overraskelse i form av et livstegn fra en av Emils søstre, Amanda. Utrolig gøy å se likheten mellom disse to, og de kan på ingen måte lure seg unna søskenskapet!
Bilder av henne ligger i det nye albumet. Godt å høre at alt er bra med henne, og at også hun, som tollere flest, innehar rollen som familiens midtpunkt!

Noen nyheter om neste års planer og kjærlighetsrelasjoner ble sluppet i går: Emil og Kaxi, en svensk liten søtsak, skal stifte familie mot slutten av 2009! Kaxi er meget lik Emil på mange måter. Hun har stor arbeidskapasitet, men er likevel lydløs under arbeid.
I tillegg er hun en meget sosial og imøtekommende liten frøken, frisk og rask og en smule rampete! Slik liker vi tollerne.
Hennes eier og oppdretter, Eva, trener jakt med henne, men er nøye med å ikke gå for raskt fram pga. Kaxis iboende motor. Først i år skal de prøve seg på jaktprøver, og det skal bli svært spennende å se hvordan det går i en prøvesituasjon!
Kaxi er, som sin framtidige partner, en meget god sporhund, og har til tross for sin unge alder rukket å bli SVCH. Tre starter med 1. premie, hvorav 1 med Hp står det respekt av. Det skal også sies at Kaxi har en meget dyktig eier. Eva trener Kaxi godt, samtidig som hun er svært engasjert i sine valpekjøpere, som hun følger opp noe helt imponerende bra! Dette er av stor betydning for meg.
Kombinasjonen Kaxi og Emil vil forhåpentligvis resultere i flotte arbeidshunder som vi håper vil kunne egne seg innen jakt, spor, lydighet mm, og de vil selges til hjem som kan gi dem den stimuli valper av en slik kombinasjon ville måtte kreve.
Mer info om parringen blir å finne på Kennel Westcoasttollers.

De siste to døgnene har det lagt seg nærmere en halv meter snø her i Trøndelag! Mens jeg venter på at snøen skal synke litt sammen, slik at marka blir framkommelig, blir det tid til en del oppdatering her på siden. Flere julehilsener er dessuten lagt ut (beklager at jeg har stjålet bildet fra hjemmesiden din, Nina, men mine manglende datakunnskaper gjorde at jeg ikke fikk lagt ut den fine hilsenen jeg fikk pr. mail...!). Tusen hjertlig takk, alle sammen!
Til slutt et rungende GRATULERER til Mariann, Zorika og Lauvstua for de fire nykomlingene. Det skal bli spennende å følge de små nurkene i framtiden!